glasiasjon / istid

En periode på mellom 40000 og 100000 år i varighet der is- og snømassene i polarkappene utvides mot lavere breddegrader, og dekker en signifikant stor del av jordoverflaten. Det tilsvarer en glasial periode eller en istid, selv om det er betydelig forvirring med nomenklaturen brukt til å identifisere de ulike typifiserte kalde periodene (Ice Age). Under kvartær - en geologisk periode som begynte for 2,59 millioner år siden - har det vært en veksling av glasiasjoner og mellomistider, der den siste er den vi for tiden lever gjennom. Inntredenen av en glasiasjon skyldes kombinasjonen av visse astronomiske faktorer knyttet til sykliske endringer i en rekke av jordens baneparametere (baneeksentrisitet, aksjehelning, presesjon for jevndøgnene), bortsatt fra solaktivitet, noe som forårsaker at det er perioder da jorden mottar en mindre mengde energi fra solen, med den påfølgende avkjølingen. Den serbiske geofysikeren, matematikeren og ingeniøren Milutin Milanković (1879-1958) la frem en vellykket teori som forklarer kvartærglasiasjonene i lys av disse banevariasjonene, kjent i hans ære som Milanković-sykluser.