polarlys

Et lysende fenomen som finner sted i den øvre atmosfæren, i høyder over 100 km, og som vanligvis observeres i polarregionene. Det er resultatet av samspillet mellom solvinden og jordens atmosfære. En del av den strømmen av svært energirike elektriske partikler, som stråler ut fra solen i alle retninger, avskjæres av jordens kraftige magnetfelt, som fungerer som et beskyttelsesskjold og avleder den mot de two magnetiske polene. Bombardementet av partikler på gassmolekylene som finnes i den øvre atmosfæren resulterer i utslipp av lys ved ulike bølgelengder (ulike farger) og følgelig dannelsen av polarlys. Fargetonene deres avhenger av hvilken type molekyler som bombarderes. Oksygenmolekyler danner grønnfargede polarlys; nitrogen produserer skinn i røde, rosa og lilla toner, mens den mindre hyppige blåfargen kommer fra oksygen- eller hydrogenmolekyler plassert svært høyt oppe i atmosfæren. Avhengig av hvilken av jordens halvkuler de dannes på, har vi nordlys (nordlige halvkule) og sørlys (sørlige halvkule). Store geomagnetiske stormer, forårsaket i jordens magnetosfære av ankomsten av en mer intens solvind enn normalt, resulterer i større polarlys, som kan observeres på lavere breddegrader enn vanlig. Nordlys kalles også aurora borealis og det finnes mange legender rundt dem. I enkelte nordiske kulturer trodde man at de var sjelene til de døde, som bodde over atmosfæren og danset med tente fakler for å lede trinnene til nye ånder.