botfere (penitentes)

Den forkortede måten å referere til botferdig snø på. Dette navnet gis til de slående pinnaklene av kompakt snø, av svært variabel høyde (fra noen få centimeter opp til mellom 4 og 5 meter), som et snødekke utsatt for svært spesielle og ekstreme meteorologiske forhold ender opp med å bli forvandlet til. Et så merkelig navn skyldes likheten de har med en prosesjon av botfere i påskeuken, hver av dem kledd i sin spisse hette. De har blitt dokumentert i høyfjellsområder i ulike fjellkjeder over hele verden, og dannes hyppigst i den tørre, fjellrike regionen i de sentrale Andesfjellene i Argentina og Chile, vanligvis over 4000 m over havet. I Spania dannes de leilighetsvis både i Pyreneene og på Teide. Disse isnålene er resultatet av tap av snø gjennom smelting og sublimering. I det nevnte andinske området er miljøet, foruten å være iskaldt, så ekstremt tørt at overflatesnø begynner å fordampe, og danner fordypninger i snødekket. Ettersom disse glipene gradvis utvides, blir solfaktoren relevant (forskjellig innstråling mellom solrike og skyggefulle områder), noe som akselererer prosessen med snøtap, og perforerer laget gradvis inntil det kulminerer i dannelsen av den slags isstalagmitter. Den første vitenskapelige referansen til penitentes skyldes den engelske naturforskeren Charles Darwin (1809-1882), som kom over dem på en ekspedisjon gjennom Andesregionen 22. mars 1835. Den franske glasiologen, basert i Chile, Louis Lliboutry (1922-2007) var den første til tilfredsstillende å forklare hvordan de dannes.