vanndamp

En fargeløs sporgass som danner en del av luften og som spiller en viktig rolle i atmosfærisk dynamikk og jordens energibalanse. Den innlemmes i atmosfæren hovedsakelig gjennom fordampning av de store vannlegemene som dekker jordoverflaten, der bidrag fra vegetasjon (evapotranspirasjon) og, i mindre grad, fra snø- og isdekket (sublimering) også er fremtredende. Det er den atmosfæriske komponenten som utviser den mest uregelmessige fordelingen, både romlig og tidsmessig. Dess proporsjon i luften kan variere fra knapt 0,4 % i volum i ørkenområder, til 4 % i tåkeskoger og tropiske regnskoger, og minker kontinuerlig ettersom man stiger opp gjennom atmosfæren. Den er konsentrert hovedsakelig i nedre og midtre troposfære. Den har stor kapasitet til å absorbere stråling som kommer fra solen (kortbølget) og fra jordoverflaten (langbølget), noe som gjør den til en fremtredende drivhusgass og hovedregulatoren av temperatur på planetarisk skala. På et folkelig nivå er det betydelig forvirring om dens natur, da ideen er utbredt om at skyer, damping av varmt vann, eller pusten vi puster ut gjennom munnene våre på kalde vinterdager, alle er vanndamp. I alle disse tilfellene er det som observeres resultatet av en endring i fase fra damp til væske, siden alle disse elementene består av mikroskopiske vanndråper, som oppsto fra kondensasjon av vanndampen som finnes i luften. Av det totale vannet som finnes i atmosfæren - i en hvilken som helst av dess tre tilstander -, er 96 % vanndamp, selv om den gjennomsnittlige levetiden til et molekyl av denne gassen i det atmosfæriske mediet bare er ti dager.