Rayleigh-spredning

Atmosfærisk spredning (eller diffusjon) av lys eller enhver annen elektromagnetisk stråling som skjer etter kollisjon med luftmolekyler eller ørlite partikler med sfærisk symmetri i suspensjon, med diametre mindre enn én tiendedel av bølgelengden til den innfallende strålingen. Denne spredningen er ansvarlig for den blå fargen på himmelen. Intensiteten på den diffuse strålingen som stråler ut fra atmosfæren er omvendt proporsjonal med den fjerde potensen av bølgelengden, som etablert av loven foreslått i 1871 av den britiske fysikeren og aristokraten John William Strutt (1842-1919), bedre kjent som Lord Rayleigh. Hvis vi ser den klare himmelen som blå snarere enn rød eller andre farger i det synlige spekteret, er det fordi, i henhold til den loven, farger med kortere bølgelengder (blå og fiolett) spres mer intens enn de med lengre bølgelengder (rød og oransje).