ozon

En sporgass til stede i atmosfæren, hvis høyeste konsentrasjoner nås mellom 20 og 25 kilometers høyde (stratosfærisk ozon) og også i urbane og industriområder (troposfærisk ozon). I dagligtale snakker man om henholdsvis "godt" og "dårlig" ozon, på grunn av den - gunstige eller skadelige - rollen det spiller. Ozonmolekylet er den triatomiske formen for oksygen. Det er resultatet av foreningen av et oksygenmolekyl med et fritt atom av det samme elementet. Dets kjemiske formel er O₃ og blant dets egenskaper skiller dets blåfarge og en intens metallisk lukt seg ut, som oppfattes svært tydelig når det er en storm med sterk lynaktivitet. Lynnedslag dissosierer på sin bane gjennom luften oksygenmolekyler, og etterlater frie atomer av det elementet som, ved å føye seg sammen med andre udissosierte molekyler, danner ozon. Den egenskapen er grunnen bak navnet dets, da det har sin opprinnelse i det greske begrepet ὂζειν (ozein ), som betyr å lukte. I troposfæren er det, foruten å dannes spontant, en sekundær forurensning generert av fotokjemiske reaksjoner der NOx og KOF (flyktige organiske forbindelser) kombineres med oksygen. Ved høye konsentrasjoner er det skadelig for helsen, da det er en kraftig oksidant og fungerer også som en drivhusgass. Stratosfærisk ozon, beliggende hovedsakelig i ozonosfæren, spiller en viktig rolle i strålingsbalansen i stratosfæren, på grunn av sin store kapasitet til å absorbere ultrafiolett stråling som kommer fra solen. Det danner en slags skjold som forhindrer at den mest energirike og dødelige brøkdelen av den strålingen (type B og C) når jordoverflaten, noe som gjør liv på jorden mulig.