atmosfære

Det gassformige hylsteret som omgir jordens (faste og flytende) overflate. Definisjonen kan generaliseres til ethvert himmellegeme, men i denne oppføringen vil vi kun referere til jordens atmosfære, vanligvis bare kalt "atmosfæren." Den utgjør et av de fem delsystemene som utgjør klimasystemet. Luften som danner den er fordelt i lag hvis antall varierer avhengig av kriteriet som vurderes. Basert på den vertikale temperaturprofilen deles atmosfæren inn i fem veldefinerte lag (troposfæren, stratosfæren, mesosfæren, termosfæren og eksosfæren), hvor det vekselvis skjer termiske stigninger og fall. Dette er den atmosfæriske inndelingen som råder, selv om andre utfyllende like gyldig kan etableres, avhengig av kjemisk sammensetning eller elektronisk struktur. Selv om enkelte forfattere setter den øvre grensen for atmosfæren ved en viss høyde, har en slik grense ingen fysisk betydning, da grensen mot rommet er diffus. Lufttettheten minker gradvis ettersom man stiger opp, uten at det er mulig å slå fast at den fra et visst nivå og utover tilsvarer null. Mens grensen mellom atmosfæren og det ytre rommet for luftfartsformål er satt til 100 kilometers høyde - den såkalte Kármán-linjen -, er det i meteorologi mest vanlig å plassere den grensen 300 kilometer over hodene våre. Mesteparten av atmosfærens masse er konsentrert i dens nedre del, hvor lufttettheten minker svært skarpt med høyden. Omtrent halvparten av den massen befinner seg i de første fem kilometerne av atmosfæren og 99 % i de første tretti. Derfra og oppover er luften svært tynn (tynnslitt).