skypumpe

En roterende luftsøyle, traktlignende i utseende, utstyrt med stor vinkelhastighet, som henger ned fra en vertikalt utviklet sky (i de fleste tilfeller en cumulonimbus assosiert med en supercellestorm) og når jordoverflaten. Den er synlig takket være kondensasjonstrakten (som ikke alltid når bakken) og støvet og de utallige gjenstandene den suger opp mens den passerer, som den tidligere rev løs fra bakken. Det er det mest voldsomme mesoskala meteorologiske fenomenet av alle de som dannes på jorden; det som konsentrerer den største mengden energi på det minste rommet. Trykket på innsiden anslås å være mellom 100 og 200 hPa lavere enn utenfor den. Både størrelsen og varigheten er svært variabel. Diameteren kan variere fra noen få meter (mikrotornado) til flere kilometer, i de mest eksepsjonelle tilfellene. Den typiske diameteren er i størrelsesorden hundre meter. Varigheten er kort; fra knapt noen få sekunder til en time. Vindkastene den genererer rundt seg er ekstraordinære; i de mest intense i størrelsesorden 500 km/t, noe som forårsaker total ødeleggelse over hele terrenget den beveger seg over (avstander fra knapt noen få hundre meter til flere hundre kilometer i enkelte tilfeller). Dens typiske bevegelseshastighet er mellom 50 og 80 km/t. Bortsatt fra vindene generert av tornadoen mens den passerer, gir de flercellede stormene og supercellene som mange av dem stiger ned fra opphav til voldsomme regnskyll, hagl og sterk lynaktivitet. Av og til dannes det såkalte flervirvlede tornadoer, hvis viktigste særtrekk er at de samtidig utviser to eller flere kondensasjonstrakter og/eller vrakgodsskyer (støv, greiner, splintrede treplanker...).