troposfære

Det nedre laget av atmosfæren, som strekker seg fra jordoverflaten - som den er i kontakt med - opp til tropopausen, beliggende rundt 11 km høyde på midlere breddegrader, selv om tykkelsen varierer avhengig av meteorologiske forhold og breddegrad. Innenfor den minker temperaturen ganske regelmessig med høyden, med en rate på 6,5 °C/km (teoretisk verdi for standardatmosfæren), selv om den i enkelte strekninger utviser inversjoner der den oppførselen reverseres. Troposfæren inneholder omtrent 80 % av den totale massen til atmosfæren og 99 % av all vanndamp. Atmosfærisk trykk, i likhet med temperatur, minker ettersom man stiger opp gjennom den, og gjør det dessuten svært raskt (eksponentiell nedgang). Ved om lag 5 km høyde er trykket omtrent halvparten av det ved havoverflaten. Derfra og oppover gjør knappheten på oksygen det vanskelig å puste. De fleste meteorologiske fenomener skjer i troposfæren (regn, stormer, fronter, sykloner...), med vertikale luftbevegelser som finner sted hovedsakelig knyttet til konveksjon (bakkeoppvarming) og orografisk pådriv. Agitasjonen av luften, dens konstante bevegelse, er et av hovedkjennetegnene til dette laget, hvis navn ble foreslått i 1909 av den franske meteorologen Léon P. Teisserenc de Bort (1855-1913), nettopp med henvisning til dens skiftende natur. Ordet "troposfære" oppstår fra sammenslåingen av de greske begrepene τροπος (tropos), som betyr vending, og σϕαιρα (sphaira), sfære.