drivhuseffekt

Oppvarmingen av den nedre atmosfæren på grunn av nettoabsorpsjon av infrarød (langbølget) terrestrisk stråling fra dens komponenter, både gasser og aerosoler. Mens det finnes en naturlig drivhuseffekt på jorden - noe som kan utvides til atmosfærene på andre planeter -, viser uttrykket i sammenheng med nåværende klimaendringer til den ekstra oppvarmingen som skyldes økningen i konsentrasjonene av drivhusgasser i atmosfæren - med CO₂ i spissen -, som en konsekvens av den massive forbrenningen av fossilt brensel og biomasse fra mennesker. Det strålingspådrivet som induseres av dette har forårsaket en økning i den gjennomsnittlige globale temperaturen ved jordoverflaten, som ennå ikke har nådd sin topp. Den franske matematikeren og fysikeren Jean-Baptiste Joseph Fourier (1768-1830) var den første forskeren som vurderte - i 1824 - at jorden holdt på varme på en måte som lignet et drivhus. Den analogien er ikke helt presis, siden glasset i et drivhus er gjennomsiktig for solstråling (kortbølget), men ugjennomsiktig for den infrarøde strålingen (kortbølget, langbølget) som genereres på innsiden - noe som forårsaker temperaturstigningen -, mens i tilfellet med atmosfæren holdes bare en del av den terrestriske strålingen (infrarød, langbølget) tilbake av drivhusgasser, der resten slipper ut i det ytre rommet.