karbondioksid (CO2)

En av sporgassene som finnes i atmosfæren, hvis opprinnelse er både naturlig og skyldes forbrenning av karbonrikt fossilt brensel - slik som olje, stenkull eller naturgass -, brenning av biomasse, samt endringer i landbruk og enkelte industriaktiviteter. Det er den viktigste drivhusgassen av antropogen opprinnelse, hvis atmosfæriske konsentrasjon har økt svært markant siden midten av forrige århundre, i parallell med utslippene generert av våre aktiviteter. Mot slutten av det andre tiåret av det 21. århundre når den 415 deler per million i volum. Det er en fargeløs, luktfri gass med en litt sur smak, som i høye konsentrasjoner forårsaker kvelning. Den er ikke brennbar og er løselig i vann. Dens oppholdstid i atmosfæren varierer mellom 5 og 200 år. En enkelt verdi kan ikke etableres, på grunn av kompleksiteten i karbonkretsløpet, med ulike rater for gassabsorpsjon knyttet til ulike naturlige fjerningsprosesser. Dens kjemiske formel er CO₂ og den er også kjent som kullsyreanhydrid eller, ved den nå utgåtte arkaismen, karbonbioksid. I klimaendringsstudier brukes begrepet "karbondioksidekvivalent", definert som mengden CO₂ som ville være nødvendig for å utøve det samme strålingspådrivet (oppvarmingen) som produseres av en gitt drivhusgass eller en blanding av flere av disse gassene.