foehn-effekt

Et termodynamisk fenomen som gir opphav til en svært varm, tørr og turbulent vind, som følger av den adiabatiske oppvarmingen en luftmasse gjennomgår etter å ha krysset en fjellkjede og steget ned på lesiden, fra fjelltoppene til bunnen av dalene, hvor effekten merkes skarpest. Luften er opprinnelig fuktig og temperaturen er betydelig lavere enn den ender opp med å ha etter å ha krysset fjellhindringen. På losiden av den tvinges luften til å stige, og kjøles gradvis ned, noe som gjør at den mister mye av vanndampinnholdet sit i den øvre strekningen av fjellet, på grunn av dannelsen av skyer og orografisk nedbør. I den oppstigningen er avkjølingsraten til luften større enn graden av oppvarming den opplever, gjennom adiabatisk kompresjon, ettersom den ruser nedoverbakke på lesiden. Resultatet er en overopphetet, tørr vind, som forårsaker en markant stigning i temperaturen i områdene der den bryter gjennom, og gjør det dessuten brått og voldsomt, med voldsomme vindkast. Ordet foehn er en variant av det tyske begrepet föhn, med sin opprinnelse i det latinske ordet favonius, som er navnet som ble gitt i romersk mytologi til den milde vestavinden. Foehn-effekten begynte å bli studert i Sveits, hvor episoder med høye temperaturer med jevne mellomrom oppstår som en konsekvens av det beskrevne fenomenet, selv midt på vinteren, under et vindregime (opprinnelig kaldt) fra nord. Foehn-effekten får spesiell relevans på de stedene i verden hvor fjellkjeder er ordnet vinkelrett på den dominerende strømmen.