smog

En skitten tåke som dannes i urbane og industrielle miljøer, der atmosfærisk forurensning er høy. Begrepet oppstår fra sammenslåingen av de engelske ordene smoke (røyk) og fog (tåke) og er internasjonalt kjent som det. Den smog som rammer storbyer forårsakes hovedsakelig av trafikk og er kjent som fotokjemisk smog. Forbrenning av hydrokarboner i motorkjøretøyer sender ut karbonmonoksid og nitrogenoksider (NO_x) (NO som en primær forurensning og NO₂ som en sekundær en, som dannes fra den ved kombinasjon med oksygen) i luften, blant andre gasser, bortsatt fra ulike flyktige organiske forbindelser som også innlemmes i atmosfæren. I nærvær av solstråling skjer det en rekke fotokjemiske reaksjoner som danner store mengder nye skadelige stoffer (sekundære forurensninger) slik som ozon, som gradvis gjør miljøet uklart, reduserer sikten og danner en slags kuppel (det er hva den kalles) med brunaktig utseende som dekker hele byen. Dess tilstedeværelse irriterer øynene og luftveiene, noe som forårsaker at mange utvikler sykdommer som rhinitt, bronkitt, astma eller lungebetennelse. Vedvarende antisyklonske situasjoner, spesielt om vinteren, med en termisk inversjon til stede, der innstrålingen er høy og det knapt er noen vind, favoriserer dannelsen og den gradvise økningen av fotokjemisk smog. Det finnes en annen type smog, industrismog - også kjent som grå eller svovelholdig smog -, på grunn av partikkel- og gassformige forurensningsutslipp fra industriaktiviteter. Brenning av kull i fabrikker, varmekraftverk og enkelte byer er hovedkilden til atmosfærisk utslipp av sot og svoveldioksid (og fra det, andre stoffer som svovelsyre og ulike sulfater) som, når de innlemmes i vanndråpene i en tåke, resulterer i den nevnte industriella smog, som er sterkt forurensende.