lyn

Den viktigste manifestasjonen av atmosfærens elektriske natur. En elektrometeor som består av en intensiv elektrisk utladning, hvis opphav og destinasjon kan være en stormsky og jordens overflate (sky-til-bakke-lyn), to stormskyer (sky-til-sky-lyn), stormskyen og et område med klar himmel (sky-til-luft-lyn), eller to områder inne i cumulonimbusen (internt lyn). De fleste lynnedslag som rammer bakken bærer negative ladninger, som for det meste kommer fra det nedre området av cumulonimbusen, hvor de har en tendens til å akkumuleres. Lyn følger vanligvis en krokete bane gjennom luften, og utviser tallrike forgreninger, der de fleste stammer fra kanalen som hovedutladningen beveger seg gjennom. Lyn beveger seg gjennom de områdene der luften er mest ionisert og der det er mindre elektrisk motstand. Det bærer med seg to elektriske meteorer: glimtet (lysende skinn) og tordenen (lyd). Det er vanlig å identifisere lyn med glimtet og betrakte dem som synonymer.