lufttetthet

Luftmassen per enhetsvolum, vanligvis uttrykt i kg/m³. Sammen med trykk og temperatur er det en av de grunnleggende variablene i det teoretiske studiet av atmosfæren. Ved havoverflaten og under standardbetingelsene etablert av ISA-atmosfæren, tar den en omtrentlig verdi på 1,225 kg/m³. Lufttetthet, i likhet med atmosfærisk trykk, minker med høyden, og nedgangen er spesielt markant når man stiger opp gjennom troposfæren og stratosfæren. Det samme skjer ikke med proporsjonen av nitrogen og oksygen (N₂ /O₂) som utgjør gassblandingen, som holdes omtrent konstant i de første 80 kilometerne av atmosfæren (homosfæren). Tettheten minker med høyden, men ikke proporsjonen. Over den høyden - innenfor domenet til ionosfæren -, er luften svært tynn, tettheten er svært lav, og stabile molekyler opphører å eksistere, siden solstrålingen når disse atmosfæriske nivåene nesten usvekket, er svært energirik og bokstavelig talt bryter fra hverandre gassmolekylene. En slags "elektronsky" dannes der oppe, bestående for det meste av ioner, som er gode ledere av elektrisitet.