urban varmeøy

Navnet gitt til en velstudert effekt i urban klimatologi, som beskriver oppvarmingen som luften som dekker en storby utsettes for. Asfalten og betongen i gatene, betongen og de ildfaste materialene bygninger er laget av, stråler en signifikant mengde infrarød energi inn i det urbane miljøet, og varmer opp luften. Resultatet er dannelsen av en slags gassformig kuppel, hvis temperatur er høyere enn den til luften i periferien. Gasser fra kjøretøyforbrenning og piper bidrar også til varmøya, hvis utstrekning og størrelse varierer avhengig av ulike faktorer, slik som den meteorologiske situasjonen, tiden på året (et mer eller mindre kaldt miljø), og egenskapene til den urbane utformingen. Mens temperaturforskjellene mellom bykjernen og dess omgivelser i løpet av dagen sjeldent overstiger 3 °C, er varmøya om natten mye mer uttalt, og forskjeller på opptil 10 °C kan skje i enkelte tilfeller. Tilstedeværelsen av forurensninger er en annen egenskap ved varmøya, på grunn av utslipp av skadelige gasser og partikler, hovedsakelig fra trafikk og oppvarming. Under vintersituasjoner med markert atmosfærisk stabilitet, med en termisk inversjon til stede over byen, bidrar dårlig ventilasjon til den gradvise økningen i konsentrasjonen av de forurensningene, noe som er skadelig for innbyggernes helse. Studiet av urbane varmøyer er et av hovedforskningsfeltene i urban klimatologi.