kart over øvre luftlag

I meteorologisk sjargong, navnet gitt til ethvert kart som viser meteorologisk informasjon ved et gitt atmosfærisk nivå, over havflaten. Det er også vanlig å referere til det som et høydelinje- (isohypse-) kart, siden disse isolinjene tegnes på det. Sammen utgjør de topografien til en gitt trykkoverflate. Hver høydelinje (isohypse) er en nivåkurve for den nevnte isobaroverflaten. Kart over øvre luftlag produseres rutinemessig for standardnivåene på 850, 700, 500, 300, 200 og 100 hPa. Strengt tatt bør de omtales som altitudekart, da de viser oss altitudene (uttrykt i geopotensielle meter) der de trykknivåene befinner seg. Både på disse kartene og på bakkekart gjenspeiles den synoptiske situasjonen tydelig, med alle aktørene på den meteorologiske scenen involvert: antisykloner, lavtrykkssystemer, isolerte lavtrykk, tråg, rygger… Kart over øvre luftlag strengt tatt er det som kalles 'relative topografier'. På disse, med den isobaroverflaten nærmest havflaten (vanligvis 1000 hPa) som basereferansenivå, tegnes høydelinjer (isohypser) som viser tykkelsene nådd av visse standard trykknivåer. For eksempel representerer variasjonen i disse tykkelsene på en 500 hPa relativ topografi variasjonen i høyde opplevd av det standardnivået sammenlignet med 1000 hPa-overflaten.