temperatur

En fysisk størrelse som, anvendt på luft og som en første tilnærming, kan defineres som graden av agitasjon av molekylene i gassene som utgjør den, slik at jo varmere luften er, desto større er mobiliteten til molekylene dens og følgelig desto høyere er temperaturen. Med kulde skjer det motsatte; molekylær agitasjon er lavere. Definisjonen ovenfor - basert på gassenes kinetiske teori - er bare anvendelig på en ideell gass, og vi kan bare betrakte luft som det under visse forutsetninger, så strengt tatt er det mer hensiktsmessig å definere temperatur som den fysiske størrelsen til to systemer eller legemer i kontakt med hverandre (luften og termometeret, i det aktuelle tilfellet), hvis likhet i verdier garanterer termisk likevekt mellom dem. Lufttemperatur hentes direkte fra avlesningen av et termometer eksponert for det elementet inne i en meteorologisk skjerm (hytte), noe som garanterer dataenes gyldighet, siden man ved å gå frem på denne måten unngår uønsket overoppheting som kan forvrenge målingen. I det internasjonale enhetssystemet uttrykkes temperatur i kelvin (K), selv om centigrader-skalaen vanligvis brukes i meteorologi, hvis enhet er graden Celsius (°C). I USA er Fahrenheit-temperaturskalaen (°F) fortsatt i bruk blant befolkningen, etter å ha gått ut av bruk i resten av de engelskspråklige landene.