høytrykk (antisyklon)

Bokstavelig talt betyr det "det motsatte av en syklon." Begrepet ble foreslått av den engelske vitenskapsmannen Sir Francis Galton (1822-1911) for å beskrive området i atmosfæren med egenskaper motsatt de til en syklon, lavtrykk eller lavtrykkssystem. Det kan defineres som et område av betydelig større utstrekning enn et lavtrykkssystem, hvor trykket er høyere enn i omgivelsene. I antisykloner øker det atmosfæriske trykket ettersom man beveger seg utenfra mot sentrum, og når sin maksimale verdi i den sentrale delen. På værkart indikeres de med bokstaven H (stor bokstav), avgrenses av lukkede linjer - isobarer eller isohypser, avhengig av karttype - og formen har en tendens til å være oval. Luftsirkulasjonen rundt dem er med klokken på den nordlige halvkule og mot klokken på den sørlige, og danner i alle tilfeller store områder med subsidens (synkende luft). Været assosiert med et høytrykk preges av tilstedeværelsen av lett vind, fravær av nedbør og for det meste klar eller lett skyet himmel; sistnevnte skjer imidlertid ikke alltid, da det noen ganger oppstår gunstige forhold for tåkedannelse. Det skjelnes mellom varme og kalde antisykloner, avhengig av de termiske egenskapene til luftmassen som de dannes i.