værradar

En radar som brukes til meteorologiske formål. Begrepet RADAR er et akronym for det engelske uttrykket RAdio Detecting And Ranging (radiodeteksjon og avstandsmåling). Selv om det begynte å bli uttrykt med sit akronym i store bokstaver, ble det gradvis integrert i språket som et ordinært ord (radar), på en måte som ligner på det som skjer med DANA (dana). Dette instrumentet begynte å bli brukt til militære formål under andre verdenskrig, etter å ha blitt utviklet i de foregående årene, takket være bidrag fra vitenskapsmenn og ingeniører av ulike nasjonaliteter. Militære fly begynte å bære installerte radarer som, foruten å lokalisere posisjonene til fiendtlige fly, også oppdaget signaler fra meteorer som fantes i luften. Da den militære konflikten tok slutt, begynte enkelte vitenskapsmenn som jobbet for USAs væpnede styrker å utvikle de mulige sivile anvendelsene av disse radarsignalene. Det var fra 1970-tallet og utover at de første nettverkene av radarer, vedlikeholdt av de ulike meteorologiske tjenestene, begynte å bli etablert. Gjennom årene ble værradarer modernisert, noe som muliggjorde anskaffelse av et tredimensjonalt bilde av nedbørselementene som finnes i atmosfæren. Enkelte enheter gjør det også mulig å utlede bevegelseshastigheten til dråper og haglsteiner i forhold til radarerens faste posisjon (Doppler-radar). Radar er et instrument som gjennom en roterende antenne sender ut mikrobølgepulser i alle retninger, som den utfører en rekke skanninger for i ulike høyder, som dekker 360º rundt seg selv. Den fungerer i et område med bølgelengder mellom 1 og 30 cm. Det utsendte signalet (en smal stråle av de nevnte mikrobølgene) overføres med en effektdensitet på flere megawatt, gjennom en rekke pulser skilt fra hverandre med noen få mikrosekunder. Når disse strålene avskjærer dråper og haglsteiner på sin atmosfæriske bane, sprer de seg i alle retninger, der en brøkdel av dem vender tilbake mot radaren, som fanges opp av en mottaker. Tiden som har gått mellom utslipp og mottak av hver puls gjør det mulig å bestemme avstanden målene befinner seg på. Informasjonen som innhentes, som kommer fra alle retursignalene som avskjæres av instrumentet, behandles og konverteres til bilder som tillater visualisering av den romlige fordelingen - rundt radarens posisjon - av ekko-genererende områder. Radar måler ikke nedbørintensitet direkte, selv om disse bildene kan antyde noe annet. Det genereres ofte falske ekko, som meteorologer må vite hvordan de skal skjelne. Feilkilder kan være av de mest varierte slag: fra kalibreringsfeil i enheten, til tilstedeværelsen av hindringer (til tross for at radarer vanligvis plasseres på høye terrengplasseringer, med en klar horisont), eller også overvurderinger av nedbør i visse ekko. Det brukes en fargeskala i radarbilder. Vanligvis er blått og grønt tilordnet de svakeste ekkoene (tilsvarende små dråper) og rødt og magenta til de sterkeste retursignalene (hagl og store dråper). Hver farge representerer et reflektivitetsnivå, alle målt i desibel (dBZ).