Coriolis-effekt

I et roterende referansesystem er dette effekten som rotasjonen i seg selv induserer på ethvert bevegelig objekt. Det er oppkalt til ære for den franske ingeniøren og matematikeren Gaspard-Gustave de Coriolis (1792-1843), som var den første til å beskrive det matematisk i en artikkel publisert i 1835. På jorden har Coriolis-effekten en tendens til å avbøye banen til objekter som beveger seg over overflaten, samt til geofysiske væsker i seg selv, både vann og luft. Denne avbøyningen er til høyre på den nordlige halvkule og til venstre på den sørlige. Ethvert luftvolum som beveger seg i atmosfæren er underlagt denne effekten, noe som produserer en fiktiv eller tilsynelatende kraft på det, som legges til kreftene som virker på luften, slik som den som skyldes den horisontale trykkgradienten, friksjon eller sentrifugalkraft, som bare trer i kraft når banene er sirkulære.