klorfluorokarboner

Akronymet som brukes internasjonalt for klorfluorokarboner. Disse syntetiske kjemiske forbindelsene, av industriell opprinnelse og også kjent som freoner, begynte å bli brukt på 1930-tallet som kjølemidler, og ble innlemmet i kjøleskapskretser for å erstatte giftig, etsende ammoniakk. Fra 1960-tallet og utover begynte de å bli brukt massivt som drivgass i spraybokser (lakk, maling...) og som løsemidler i rengjøringsprodukter, gitt deres tilsynelatende mangel på giftighet og brennbarhet, samt deres tilsynelatende lave kjemiske reaktivitet. Alarmklokkene ringte på midten av 1970-tallet, da kjemikerne F. Sherwood Rowland og Mario Molina oppdaget at disse gassene, på grunn av sin langvarige oppholdstid i atmosfæren, ødela stratosfæriske ozonmolekyler, noe som bidro til nedgangen i konsentrasjonen av den gassen over Antarktis. Etter at Montreal-protokollen trådte i kraft - 1. januar 1989 -, ble produksjonen av dem forbudt, og de ble gradvis erstattet av andre, mer ufarlige kjemiske forbindelser.