meteorologi

Vitenskapen som er ansvarlig for å studere meteorer, hovedsakelig rettet mot værvarsling. Den spenner fra det fysiske, kjemiske og dynamiske studiet av de ulike atmosfæriske fenomenene, til den omhyggelige observasjonen av alt som skjer i atmosfæren, studiet av samspillet mellom det atmosfæriske mediet og de andre komponentene i klimasystemet, og utviklingen av konseptuelle og matematiske modeller, sistnevnte ment å forutse fremtidig utvikling. Skillelinjen mellom meteorologi og klimatologi er uklar, og oppgavene som håndteres av begge vitenskapelige disipliner overlapper delvis. Begrepets etymologiske opprinnelse går tilbake til Antikkens Hellas, hvor ordet (meteoros) begynte å bli brukt, noe som danner roten til ordet, om enn med en bredere betydning enn den nåværende, siden det beskrev ethvert himmelfenomen, enten det var av atmosfærisk art eller ikke. Selv om ordet "meteorologi" tilskrives Aristoteles (384-322 f.Kr.), avledet fra tittelen på hans kjente avhandling Meteorologica (Meteorologikken), hadde det blitt brukt tidligere av Diogenes fra Apollonia (450-399 f.Kr.). De fire bøkene som utgjør den aristoteliske avhandlingen - skrevet rundt 340 f.Kr. - bidro til å integrere studiet av meteorer i naturfilosofien, og ble referanseboken om emnet i to årtusener, langt inn på 1600-tallet. Det er svært vanlig å si "metereologi" i stedet for meteorologi. Feilen strekker seg til andre ord i samme familie, som meteorolog ("metereolog") og meteorologisk ("metereologisk").