dana / isolert lavtrykk i høyden

Et ord i økende grad integrert i meteorologisk språk, uttrykt omhverandre med små eller store bokstaver (DANA), selv om sistnevnte form - som begrepet begynte å bli brukt med - gradvis erstattes av førstnevnte, som vist i denne oppføringen. Det er akronymet for 'isolert lavtrykk i øvre luftlag'; et uttrykk som meteorologer fra det tidligere nasjonale instituttet for meteorologi (INM) - nåværende AEMET - begynte å bruke på midten av 1980-tallet for å motvirke det misbruket som allerede ble gjort av uttrykket 'kald dråpe'. På denne sistnevnte måten begynte befolkningen å identifisere, spesielt i middelhavsområdet, enhver episode med kraftig regn i området, uavhengig av om det var en dana til stede eller ikke. Det er ikke nødvendig at en lomme med kald luft i øvre luftlag, avskåret fra den generelle strømmen, eksisterer for at skybruddsregn skal falle, og dess tilstedeværelse garanterer heller ikke kraftig regn i alle tilfeller. Begrepet dana ble valgt for å hedre minnet om meteorologen Francisco García Dana (1924-1984), som tjenestegjorde som leder for INMs prognosesenter fra 1979 og frem til 1984, året han gikk bort. En dana er et isolert lavtrykkssystem i øvre luftlag, gjenspeilt ved 300 og 500 hPa isobariske nivåer, men ikke ved bakken. Siden det er avskåret fra de generelle vestavindene, utvikler det seg uavhengig, med sit eget livsløp. Danaer har en tendens til å være ganske stasjonære, og utviser noen ganger retrograd bevegelse, motsatt den for typiske lavtrykkssystemer.