monsun

Uttrykt omhverandre i entall og flertall (monsuner), er det det bimodale vindregimet som blåser i enkelte regioner i det tropiske og subtropiske riket, knyttet til den sesongmessige forskyvningen av ITCZ (den intertropiske konvergenssonen) og tilsynekomsten i Sør-Asia av den ekvatoriale jetstrømmen (østlig strøm) i øvre troposfære (mellom 15 og 17 km høyde ved ekvator). Disse vedvarende vindene er en konsekvens av den differensielle oppvarmingen som oppleves av kontinentale områder og tilstøtende havområder, og de snur retning - blåser vekselvis fra sørvest og nordøst - avhengig av om det er sommer eller vinter. Ordet monsun stammer fra det arabiske begrepet mausim, som betyr årstid, nettopp på grunn av den nevnte sesongmessige endringen i retning. Det er svært vanlig å identifisere monsunen med regntiden i India, som bare tilsvarer sommermonsunen i det landet. Sørvestavindene, sterkt ladet med fuktighet som en konsekvens av sin maritime bane over Bengalbukta, bringer ved landkjenning skybrudd og vedvarende regn til Nordøst-India og Bangladesh, noe som forårsaker oversvømmelser. Monsunregimet strekker seg også til andre områder i Sørøst-Asia, samt i Amerika, Afrika og Oseania. På alle disse stedene er det en veksling mellom sommermonsunen (sørvestavind) og vintermonsunen (nordøstavind). Monsunregn faller hovedsakelig over tørt land i sommersesongen.