glorie

Et atmosfærisk optisk fenomen som består av én eller flere rekker med iriserende ringer som en observatør kan se rundt sin egen skygge, når den projiseres på en sky som utelukkende består av ørlite vanndråper. Av og til kan det også observeres på snø og dugg. Det er resultatet av en bakoverrettet spredning av det innfallende lyset på dråpene, der refleksjon, brytning og diffraksjon av lyset kombineres. Vinkelhastigheten/vinkeldiameteren til glorien - mye mindre enn hos en regnbue - er omvendt proporsjonal med dråpenes diameter. Den større eller mindre ensartetheten i dråpestørrelsene avgjør om vi ser en enkelt rekke med ringer eller flere. Interferensfenomenene som oppstår når lyset diffrakterer rundt kantene på objektet som produserer skyggen, er ansvarlige for tilsynekomsten av separate lysende bånd. En av situasjonene der vi kan observere en glorie er når vi reiser med fly, når det flyr over et hav av skyer. Hvis flyet kaster sin skygge på det skylaget, vil vi ha en god sjanse til å se glorien rundt det. Fenomenet er også kjent som Ulloas ring, sirkel, korona eller halo, til ære for den spanske sjømannen Antonio de Ulloa (1716-1795), som var den første som utførte en vitenskapelig beskrivelse av det. Siden det er sentrert på det antisolare punktet, kalles det likeledes et anthelion.