tåke

En hydrometeor som består av suspensjon av vanndråper med liten diameter, vanligvis mikroskopiske, som reduserer den horisontale sikten ved jordoverflaten til under én kilometer. Den maksimale visningsavstanden markerer grensen mellom tåke (niebla) og tåkedis (neblina). Utenfor den meteorologiske sammenhengen brukes begrepet også for å henvise til, for eksempel, signalet som mottas av et TV-apparat når ingen kanal er stilt inn, til den uklare sikten forårsaket av støv som kommer inn i et av øynene våre, eller som et synonym for mysterium eller usikkerhet. For å vende tilbake til det meteorologiske fenomenet i seg selv, er tåke i de fleste tilfeller en sky av slekten Stratus, hvis base sammentreffer med jordoverflaten, og den kan oppstå både over havet og over tørt land. Tåke kan klassifiseres etter ulike kriterier. Hvis dannelsesmekanismen er det som tas i betraktning, kan tre hovedtyper vurderes: 1) adveksjon; 2) fordampning; og 3) stråling (eller strålingståke). Innenfor hver av disse kategoriene er spesifikke typer tåke i sin tur inkludert, som detaljert i de følgende oppføringene.