Magnus-effekt
En velkjent væskedynamikk-effekt, som manifesterer seg i atmosfæren på ethvert roterende objekt som beveger seg gjennom luften, og forårsaker et avvik i dess bane. Den ble først beskrevet i 1853 av den tyske fysikeren og kjemikeren Heinrich Gustav Magnus (1802-1870), som den tar sit navn fra. De usannsynlige banene som fotballer eller tennisballer noen ganger tar under kamper er gode eksempler på hvordan denne effekten fungerer.